Giskås Øvre
Giskås Øvre er en av Ongdalen sine eldste gårder. Vi holder til 25 km øst for Steinkjer sentrum. Med vid utsikt over Ogndal og Verrafjella, har vi også tilhørende gode vindforhold. Melkeproduksjon ble avsluttet i 1975. Vi har solgt og produsert juletre siden 1959, noe fjerde generasjon også har vært med på i over 20 år. Vi planter ulike typer gran og edelgran som vil bli til et vakkert juletre i en stue om 7-10 år. Juletre fra oss kan du få kjøpt på torg både i Trondheim og i Steinkjer, men du kan og komme hjem til oss for å hogge ditt eget tre og ta en kopp kaffe i vårt julehus.
Om meg
Her bor vi to generasjoner, mine foreldre i kårboligen og min samboer og meg, Birgit Giskås i det over 100 år gamle hovedhuset. Og ikke minst Siska IV, vår svarte elghund. Alle er vi veldig glade i naturen, og trives med skogen tett innpå, både gammelskog og juletreskog. Skog og tre og kreativitet, tradisjon og kultur er en stor del av oss alle. Form, farge, estetikk og kreativitet er stikkord for alt vi driver med. Har alltid vært opptatt av naturmaterialer, har utdanning fra husflidskole og senere år noen studiepoeng i bygningsvern med selvvalgt prosjektoppgave med utmarka sine gamle ressurser bl.a. never, tæger, bruk av einer og bjørk. Med en samboer som er god på elektronikk og reparasjoner er vi mye godt sjølhjulpne. Men gode naboer i høgsesong, -det er gull verdt.
Historien
Garden er ein av dei eldste i øvre del av Ogndal, med historie attende til yngre jernalder, omkring år 700 e.kr. Garden ligg høgt og fritt, 250 m.o.h på ein drumlin (ein type morenerygg etter siste istid).. Giskås øvre 160/2 oppstod ved deling i 1793 og er den øverste gården på nordsia av elva Ogna. Garden er beskrevet hos Aslak Bolt i 1430, der garden er oppført med ei landskyld på 1 spann, sjøl om garden nok låg øyde da. Hos Olav Engelbregtson rundt 100 år seinare er landskylda berre 2 øre, sjøl om garden da var bebodd. Etter avbrekket grunnet svartedauen er garden igjen bebodd kring år 1500. Lista over tiendeskatten i 1521 viser at oppsitteren da heter «Syuortt». Gården er ikke nevnt i leidanglista kring midten av århundret, men i 1610 får ein kjennskap til ein ny oppsittar. Fra å ha vore Erkebispegods i middelalderen, er også Giskås blitt krongods etter reformasjonen og framstår i 1647 med landskyld på 1 ½ spann. Altså ei betydeleg verdiauke. Garden er i 1664 ført opp som skattemessig «fuldgaard». Garden vart seinare ein del av Ogndalsbruket sitt eigedomskompleks, for å bli leilendingsgard i fleire generasjonar framover. Gåreden er tidleg beskrevet som ein tungdreven gard, og det er den vel enno i dag. Den har vore i vår familie sia 1909. Her er 3 registrerte gravrøyser frå yngre jernalder, den største på 18 meter i diameter.
Det store gamle fjøset som er oppsett i 1920, inngår i eit tradisjonelt tun, der fjøs og våningshus står parallelt rett mot kvarandre, i aust/vest retning. Her har ikkje vore dyr i fjøset sia 1975. Fjøset er delvis restaurert, den austre enden med skottet vart restaurert på 80-talet. På 90-tallet vart det restaurert i den vestre del som var den gamle stallen. No er sauefjøset i den midtre delen restaurert, skifta alle bærenede konstruksjoner slik det var gjort for 100 år sia. Tatt ned å satt opp teglstein på nytt, rommet nyttes til kransebinding og naturdekorasjoner, det er her eg held kurs og trivselskveldar kor vi nyttar alle typer naturmaterialer frå egen utmark. No gjenstår det å restaurere hovedrommet i fjøset. Men alt skal få vere slik det har vore.
